En dag alle så på himmelen samtidig

Kommentar fra et par i publikum på Cafeteateret:

"Det er stort at så mange kunstneriske aspekter som bilder, ord, de visuelle «mobiler» samt rytmikk, lyd og det vokale, i den grad kom til rette uten at noen sperrer for hverandre, men tvert om «falt» i dialog med og beriket hverandre.
Brita Skybaks tegninger har en karsk enkelhet, som får dem til å tale sterkt sammen med de «halve» setninger, som frembærer en poetikk, som overrumpler og skjerper nysgjerrigheten og sansene.
Tone Myskja sjonglerer med bokstaver og linjer, som selv er en lek og samtidig fremhever denne poetikk.
Og tilsvarende fra lydsiden følger Live Marie Roggen dedikert og tett bildene og tekstene i en stadig kreativ og (delvis improvisert) prosess med Sidikis Moder-Jord-aktige spill som bærebjelke. Skybaks verker skaper således musikk, så vel som musikken nærmest simultant «gjenskaper» hennes bilder/ tekster.

Det er stort – det skjer faktisk ikke ofte så overbevisende at multi-kunsten når frem som så integrert et uttrykk.

Altså: TAKK!"

"Forestillingen er vakker, vemod og undring og sann medynk for menneskene som flakker omkring med bena på jorden og hodet oppi skyene, uten å vite hvorfor vi er her eller hvor vi skal hen eller hva vi egentlig driver med… en SPENNENDE forestilling: Hva slags foto kommer nå, hva har Brita Skybak valgt å tegne - og ordene! Noen av diktene som koan’er, så underfundige og dypsindige og forbløffende, som boblende champagne, som sprettende løv… Mange dikt kalte smilet frem, andre små hikst av latter på grensen av gråt - paradoksale sammenstillinger! Et idémylder! Diktene til Skybak dirret og svirret og skvulpet og sveivet rundt i hjernen min etterpå."