Jeg tegner skjeletter og tomme arkitektoniske rom.
Selv om skjelettet bærer oss både gjennom livet og døden, har jeg valgt å fokusere på byggverket som bærer livet og det usynlige felleskapet som er imellom oss .
Skjelettene tegner jeg bakfra, slik at et fravær blir aksentuert ; Det kan fungere som en motstand og samklang med bilder jeg både innholdsmessig og ved tittelvalg prøver å gå nært på. Skjelettet og det ytre konstruerte rom synes jeg har vært naturlig å sette sammen. De har kanskje motsatte funskjoner, men innehar også et slags slektskap. Det bærer og beskytter mennesket. Jeg liker det formale aspektet i arkitekturbildene ; De rette linjer og det vilkårlige perspektivet som ikke vet hvor det skal. Det blir rom av det uansett, slik all bevegelse har en retning og blir et uttrykk.
Noen ganger ønsker jeg å tenke på hele verden mens jeg tegner fram noen kroppsdeler, andre ganger er jeg konsentrert på et lite punkt i en hverdag.
Det er altså spektret i det visuelle og menneskelige uttrykk jeg leter i, med utgangspunkt i det konkrete skjelett.