Jeg tenker hodet som en slags himmel.
Synssenteret sitter i bakhodet og i den konstante bevegelsen mellom den ytre og indre verden, bearbeider hjernen sine inntrykk og tar kontinuerlige valg. Stillheten og bevegelsen i dette er både uttrykksfullt og til tider foruroligende. For mange mennesker kan dette bli en for stor påkjenning, å bære på dette hodet fullt av informasjon.
I andre situasjoner kan mennesket overleve i de mest uutholdelige situasjoner ved å selv aktivisere en positiv bilde - tankeverden i hodet .
DET ER MER POESI ENN RETTFERDIGHET I VERDEN
Å leve i en del av den velstående delen av verden, er en potensiell samvittighetsplagende situasjon. Det å lage bilder for meg, med den bevisstheten, har resultert i en politisk følelse som sirkler rundt det eksistensielle ved det å være mennesket; det å være en verdensborger i en verden som til tross for globalisering og mulighet for kommunikasjon/ informasjon allikevel er like urettferdig som den alltid har vært. Titlene på mine bilder er basert på tanker som ligger tett opp under disse to utsagn.
